Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Vandringen

Mesteren stakk sin hånd i min, og spurte” Skal vi gå ? ”
Hviskende svarte jeg” Ja, Herre”.
Den store håndens Hans hadde grepet et godt tak i min svake.
Så begynte vi vandringen.
Jeg kjente ikke veien, visste bare at vi skulle til et sted som ble kalt himmelen.

Av og til kjente jeg torner, og tistler som stakk meg – det gjorde vondt.
”Du Herre..?”
”Se på Meg!”, sa Han.
Da var det som om jeg ble løftet opp, og merket ikke tornene så godt.
Andre ganger måtte vi over dype elver.
I hjelpeløshet så jeg ned i dypet! –Fortvilet så jeg opp på Ham hvis sterke hånd stadig holdt meg fast.
”Du er trygg”, sa Han stille.
Så løftet Han meg opp og bar meg over den sterke strømmen.
Og midt igjennom de store stormene merket jeg varmen fra Ham som hadde sagt at Han ALDRI ville gå ifra meg.

Han førte meg videre, forbi alle blindveier.
Ventet, og kalte meg tilbake når noe prøvde å rive meg løs fra Ham.
”Ingen kan rive deg ut fra Min hånd” sa Han.

Stille vandret vi videre sammen.
Vi kom til et stort, rolig vann.
Alt var så varmt.
Alt var så godt.
”Du har fått et liv i overflod”, sa Mesteren, og så på meg.
”Ja”, hvisket jeg.
Og visste at gleden aldri ville gå bort.
Og heller ikke Han.
HAN VILLE ALLTID VÆRE DER!

”Frykt ikke, jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Går du gjennom vann, er Jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort.
Går du igjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
For Jeg er Herren din Gud” Bibelen


Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter