Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Å vite at man er uvitende, er et langt skritt mot kunnskap

Det var en mann som begynte å skrive en bok om barneoppdragelse.
Før han fikk barn, var arbeidstittelen: ”Hvordan oppdra dine barn.!”
Etter at de første barna var blitt født, forandret tittelen seg til: ”Ideer om hvordan du kan oppdra dine barn!”
Da barna ble litt eldre, ble igjen tittelen fornyet: ” Tips, fra en som også sliter..”
Da boka skulle utgis, og barna hadde nådd tenåringsalderen, lød omslaget :” HJELP! Finnes det noen med gode råd der ute!?”

"Hva koster en time..?”

Etter en lang arbeidsdag ble faren møtt av sin 5 år gamle sønn i døra.” Du pappa, hvor mye tjener du i timen?” Sliten, og litt irritert over et slikt tåpelig spørsmål, svarte han: ca 150 kr, hvorfor lurer du på det? ” Jeg trenger å vite det, skjønner du, svarte den lille gutten. ” Kan jeg låne 50 kroner av deg? ” Her kommer jeg hjem etter å ha arbeidet hele dagen, også møter du meg med spørsmål om å få låne 50 kroner? Var det derfor du maste slik om lønna. Så du kan kjøpe deg en leke, eller noe annet tull? Hvis det skal være på det viset kan du bare gå på rommet å legge deg? Når du blir voksen vil du skjønne at vi kan ikke bare kaste slik rundt oss med penger.”
Den lille gutten tuslet stille inn på rommet, og stengte døra.
Faren satte seg ned, varmet opp noe mat mens han tenkte: Er det ingen som setter pris på at jeg jobber så hardt for å fø familien?
Etter en stund la følelsene seg, og han funderte på hva i all verden gutten skulle med de 50 kronene? Kanskje det var noe han hadde behov for, og det var jo ikke så ofte han hadde bedt om penger.
Han gikk inn på sønnens rom, og spurte: sover du? Neida pappa, jeg er våken, svarte gutten.
”Beklager at jeg ble litt irritert i sted, jeg var bare sliten etter en lang dags jobb, og lot det gå utover deg. Beklager. Her har du de 50 kronene du spurte om å få låne!”
Guttens øyne strålte, da han satte seg opp i senga. Og fra under puta tok han frem noen mynter, og en sliten femtilapp og begynte å telle.
Faren ble sint igjen, og sa: Hva skal du med mine penger, hvis du allerede har så mye fra før?
”For jeg hadde ikke nok,” svarte sønnen.
”Men NÅ har jeg nok,” sa han med et stort smil.
”Pappa, her har du 150 kroner. Kan jeg få kjøpe en time av deg i morgen?
Jeg har så lyst til å spise middag sammen med deg!?”
Faren ble stående taus.
Noe ble beveget langt inne i hans hjerte. Han tok gutten i armene sine, gav ham en stor klem og ba sin 5 år gamle sønn om tilgivelse.

”Det er alltid for tidlig å gi opp”

Som far til 3 kjekke gutter fra 6-11 år, er det få ting jeg føler jeg kommer så til kort i, som med mine egne barn. De har en tendens til å trykke på en del følelsesmessige knapper, som kan få frem det verste i meg. Bjørn Eidsvåg uttalte at: ”Det beste vi kan håpe på, når det gjelder våre barn, er at vi skader dem minst mulig” Det høres jo oppmuntrende ut.!?
Jeg bestemte meg tidlig for å si til mine gutter minst en gang hver dag, at jeg er glad i dem. ” ”Jada, pappa, jeg vet det” Sier de største.
Og jeg bestemte meg for å gi meg selv, og dem en ny start, med blanke ark og fargestifter til, hver dag i den forbindelse.
Men gjør jeg det hver dag, og føler jeg at jeg lykkes?
Langt ifra!
Men å erkjenne nettopp det, tror jeg er et steg i rett retning.

”Den forstandiges hjerte vinner kunnskap, og de vises øre søker kunnskap” Bibelen


 

Fosen Kristne Senter