Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Hvis Jesus Kristus ikke levde, ser jeg intet håp for menneskeheten

Dette er en uttalelse av tidligere forbundskansler Adenauer. Flere vil nok, i beste fall, kalle den en voldsom overdrivelse.!? Jeg leste engang om en undersøkelse om hvilken historisk person forskjellige mennesker ville møtt, hvis de hadde fått sjansen, og hva de ville spurt dem om! Det var en del som svarte Jesus. Og en av de viktigste ting de ville spurt ham om var nettopp dette. ”Sto du virkelig opp fra de døde!!”
HVILKET SPØRSMÅL!
For sannheten er at det koker ned til akkurat det! Hele kristendommens grunnlag bygger på den utrolige påstanden. Det er selve fundamentet for hele greia. Og hvis Jesus gjorde det, beviste han en gang for alle at han er Guds sønn, Skaper av alt godt, sendt for å frelse oss. Nød, og død får ikke det siste ordet! Da er et grensesprengende håp ført inn i denne verden! Et lys som aldri kan slukkes!
Hvis IKKE, er kristendommen en av menneskehetens mange bedrag! En løgnens, og fryktens religion, hvis grunnlegger gikk rundt og påsto en masse saker om seg selv, som var og er hinsides all sunn fornuft.

«Personlig erfaring så langt….»

Jeg vil gjenta at jeg påberoper meg ikke å ha sett alt. Ei heller det hele og fulle bildet.
Men dette er mine opplevelser frem til i dag:
Jeg husker at jeg allerede som liten gutt, en nydelig vårdag, stod og beundret det fantastiske skaperverket som holdt på å våkne etter vinterens dvale. Det bokstavelig talt sydet av liv, med fugler som sang, og varme som slo igjennom. Men så falt det på en måte ned i meg, at selv om dette er veldig flott, så er alt enda bedre i himmelen. Der vil alt og alle være bare gode! Problemet var jo bare det at jeg visste jo at jeg ikke bare var god. Hvis jeg havnet der, sammen med visse personer, ville vi fort skapt andre ting enn ”himmel!” Jeg tenkte faktisk slik.
Og så kom ungdomstiden hvor jeg periodevis ble konfrontert med det faktum, at livet her nede en dag vil ta slutt. Jeg kjente hvordan frykten kunne ta tak, da det ble snakket om 3. verdenskrig, atombomber og lignende ting. Tenk hvordan alt dette kjente, og kjære engang tar slutt! En helt ubegripelig, og skremmende tanke.
Da, og nå.

«Min indre uro stilnet,,,,,,,»

Så får jeg, det for meg, livsforvandlende øyeblikk, 11 mars 89. Da jeg ber Jesus komme inn i mitt liv, tilgi meg alle feil, og hjelpe meg. Da skjedde det noe voldsomt i dypet av mitt indre. Noe jeg sannsynligvis aldri helt vil komme til å forstå. For blant masse andre ting, så stilner denne uroen, og blir erstattet med en til så langt, urokkelig fred. Det falt på plass. Og jeg minnes hvordan jeg i en sammenheng var med og sang den kjente påskesalmen, ”Deg være ære”, og kjente hvordan den smeltet sammen med mitt indre:

Frykt ikke mer, evig er Han med!
Troens øye ser det, Han gir liv og fred.

Kristi navn er ære, seier er Hans vei.
Evig skal Han regjere, ALDRI frykter jeg!!!!
DEG VÆRE ÆRE, HERRE OVER DØDENS MAKT.
EVIG SKAL DØDEN VÆRE, KRISTUS UNDERLAGT!!!!!

«Det kan ei forklares, men bare erfares,,,,,»

Jeg har hatt gleden av å ha levd en del siden den gang. Både på godt, og vondt. Og selv om jeg heller ikke i dag kan forklare hvorfor ting oppleves slik, vil jeg aldri kunne gå bort fra denne erfaringen. Både på grunn av at jeg ikke kan glemme den. Og det at jeg erfarer det igjen, og igjen……….
På samme måte som et foster ikke har en anelse om hva som møter det, utenfor mors mage, aner jeg ikke hvilken verden som eventuelt møter meg på min siste dag. Men jeg har hørt stemmen fra Han som sier han ALDRI vil forlate meg, og at til og med gjennom døden vil han vise vei.
Fordi Han har gått veien før!?

”Jeg er oppstandelsen, og livet. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø.” Jesus

Med ønske om ei rik helg!

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter