Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Å ekistere er enkelt. Å leve krever mot. HVER DAG!

Vil først av alt takke for alle positive tilbakemeldinger jeg har fått i forbindelse med ” Målrettet liv.” Det er nå engang slik at de fleste av oss speiler oss i hverandre. Derfor gjør det alltid godt med tilbakemeldinger. Som en stor industrileder har sagt:” Jeg har ennå ikke klart å finne en mann/kvinne, uansett hvor høy stilling de har hatt, som ikke har gjort en bedre jobb, og større innsats, når de har møtt anerkjennelse i stedet for kritikk!”
Jeg er slik sammenskrudd at jeg ofte har gode dager, der jeg flyr høyt som ørnen. Med ”full oversikt”, masse glede, livsgnist og vitalitet!!! Og ingenting av det jeg møter av dagens utfordringer får meg ut av kurs.
Men noen dager flyr jeg slett ikke så høyt. Jeg sliter i det hele tatt med å komme meg fra bakken. Og det minste stikk, en liten kommentar, eller et skjevt blikk, kan gjøre vondt langt her inne.
Det var med beven og stor spenning jeg ventet på at første stykket skulle i trykket. Og på den fredagen hadde jeg problemer med å få tatt av. Hva i alle dager ville folk tenke, tro og mene om mitt innlegg? Og om meg? Kjente meg egentlig litt liten, og utrygg. Det føltes som om alle så på meg, der jeg gikk på butikken. Sannheten er vel at de fleste ikke kjente meg igjen det hele tatt.! Rart hvordan følelsene kan drive gjøn med oss.

«Et medmenneskelig møte»

Så gikk jeg der da, innesnødd i min egen lille verden. Uten noe som helst perspektiv over de viktige ting. Bare meg, og mitt. Så treffer jeg på en kamerat på Bjugn Torget. Vi prater litt om løst, og fast. Og han spør hvordan det går med meg, og mine; sånn bare helt ordinert. Men jeg merker etter en liten stund at fokuset fjernes. Det fjernes fra spenningen om hva folk tenker om meg, meg ,MEG!, og mitt skriveri, til et menneske som ser meg. Og som er interessert i meg, og mitt liv. Noe faller til ro. Så da er jeg ikke verdensbegivenhetens sentrum i dag heller. Alt handler ikke om MEG! Litt trist, men først og fremst befriende. Det var jo dette jeg skrev om i det første innlegget! JEG er IKKE verdens sentrum. Det var dette med teori, og praksis da, unge Hovde….
Men hvor lite som skulle til for å få rett fokus. Det var noen vennlige ord, og et menneske som hadde tid til å se meg, og gi meg et lite smil. Dette kan virke litt platt; men det gjorde utrolig godt akkurat den dagen. Det var som balsam for sjelen. Bare med sin væremåte, kom han inn i min verden og gjorde den bedre å leve i!

«Vi bygger det gode i oss når vi gjør det gode omkring oss»

Jeg har tro på det. Jeg har tro på at vi kan være med å gjøre en forskjell. Og jeg tror det er viktig å bli påmint det. For du er viktig, skjønner du. Kjempe viktig! Og for mange flere enn du ofte tror. Så la INGEN fortelle deg at det betyr ingenting hva du bidrar med. For det er LØGN! Vi kan alle være med å forandre verden til de vi møter. Hver dag! Det er ikke alltid vi får vite det, men,,,
Denne dagen skrev jeg en melding:
”Takk for den måten du møtte meg på i dag. Det gjorde en forskjell. Du var med på å ”forandre min verden”

” Jeg skal jo bare engang vandre igjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nå. Må jeg ikke forsømme, eller utsette. For jeg kommer aldri denne veien igjen” H. Drummond”

” La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste,,,,,,” Bibelen

Med ønske om ei god helg!


 

Fosen Kristne Senter