Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Det eneste som følger de sørgende hjem fra kirkegården,
og ikke lar seg begrave, er et menneskets karakter.
Ja, sannelig, det et menneske er, kan aldri begraves
.


Selv om det i den store sammenheng bare er en kort tid vi lever her nede på jorda, er det utrolig hvor dype spor de fleste av oss setter igjen. Tenk bare på hvor mange mennesker som har vært med å prege ditt liv, på godt og vondt, fra din spede barndom. Mennesker som betydde noe, som var med og fylte ditt liv. Det er nesten skremmende og tenke på hvor stor innflytelse vi egentlig har på de omkring oss.

En ufordrende tanke er: - Hva ønsker jeg skal stå igjen, når jeg har reist herfra? Hvilke spor ønsker jeg egentlig å etterlate meg? I mine nærmeste? I verden forøvrig? Og ikke minst: Er jeg på den kursen nå?
Dette er jo noe som gjelder oss alle. I tillegg har vi de som blir stående som bautaer i historien. Som lever livet på en slik måte, at mennesker ennå, tusenvis av år etter, blir preget av deres liv.

«Du kan vurdere størrelsen av et skip som har forsvunnet i horisonten, ved hjelp av bølgene som kommer etter»

Hva er det som gjør at vi fortsatt ser spor etter disse historiens kjemper? Den ikke troende historikeren H.G. Wells uttalte:
Historikerens mål for et individs storhet er: Hva etterlot han seg som voksen? Fikk han menneskeheten til å tenke i nye baner, som viste seg livskraftig også etter sin død? I en slik test står Jesus på første plass!

Da Åge Aleksandersen møtte fattigdommen i Managua, Nicaragua, i utkanten av byens avfallsplass, møtte han en dame som hadde blitt truffet av den bølgen..

La Casita

Æ stod i døra på La Casita, en fremmed som ha reist så langt.
Det strømma imot mæ godhet, her ved undergangens rand.
Du sa: Her e alle velkommen. Kvar tigger, kvar hore og kvar tyv
Kvart hjerte som banke, det e sannhet, kvar dør som e låst, e å lyg.

Og tankan min fløy over havet. Heim te mitt eget land. Der rikdom og overflod herje. Hjertan te kvar kvinne og mann.

Du sa: Alle sammen e stjerna, på Gud Faders himmel i natt.
Alle e vakre lanterna, som i kjærlighet e skapt.
Du sa: Jesus Han va den første, den største, og Han vise vein.
Hos Han e det plass te oss alle, hos han e ingen alein.

Der va Carlos som nettopp fylt 8, med et blikk så my gamlar enn mett.
Roza på tolv, hu solgt kroppen sin, og sniffa lim fer å gløm alt hu ha sett.
Der va den aidssyke, homofile. Med feberheit brinnanes hud.
Du tok han varsomt opp i arman din, og sa: du e trygg her, hjemme hos Gud.

 

"Lær oss ¨telle våre dager. så vi kan får visdom i hjertet". Bibelen.



 

Fosen Kristne Senter