Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Den som sier at det finnes en Gud, sier mer enn han vet.
Det samme gjør han som påstår det motsatte.
- E.Kant -


Som et menneske med kun 34 års erfaring, plassert i en verden med over 6 milliarder mennesker, på en mikroskopisk liten planet i det veldige universet, mener jeg det vil bli på kanten påståelig at jeg har sett det hele bildet! .
Det hindrer meg likevel ikke i å tro på det jeg faktisk har sett, og erfart i mitt eget ”lille univers”. Men jeg tror det er viktig å erkjenne sin egen begrensing - evnen til å se stykkevis og delt, og ikke helt.


”Sommeren 89”

Jeg hadde fått en fred som var forunderlig, og det var som om noen ”plutselig” hadde slått på lyset. Det var en kraft der, som jeg ikke hadde opplevd før. Var det slik å være en kristen?.
Men alt var ikke bare enkelt. For hvordan skulle jeg oppføre meg nå? Jeg visste jo at jeg ikke var bedre enn noen annen, allikevel følte jeg et krav om å begynne å ta meg sammen. ”Nå må du oppføre deg skikkelig gutt” var det som om noen sa. Mitt grunnlag for å bli en kristen var jo nettopp det at jeg hadde ikke klart å ta meg sammen, og levd opp til hva jeg mente var rett! På sensommeren holdt jeg på å gi opp. Jeg klarer ikke å oppføre meg kristelig, tenkte jeg. Når Ørlandsdagene kommer skal jeg drikke meg full som vanlig, og glemme hele greia. Dette får jeg ikke til!
Innerst inne var det nok ikke det jeg ville, men bestemmelsen var tatt. Jeg ”visste” jo at det med Jesus var rett, men det holdt ikke for meg. Det var bare et blaff.


”Vendepunktet”

Ørlandsdagene nærmet seg, men tankene mine holdt jeg for meg selv. Så kom det en kar oppover fra Bergen, som også hadde blitt kristen et halvt år tidligere. Nå hadde han hørt om meg, og tok kontakt. Jeg fortalte ham ikke om mine planer om å gi opp, men fant det veldig givende å snakke med en som hadde opplevd noe lignende som meg. Før vi skiltes, spurte han om han fikk be for meg. Det hadde jeg aldri opplevd før, men takket ja. Jeg begynte nesten å le da han la hånden på meg, og syntes dette var litt rart. Er det ikke bare presten som gjør slikt da, tenkte jeg.
Et par dager etter, satt jeg hjemme på Hovde og hørte på noen kassetter om kristenlivet, som jeg hadde fått. Plutselig var det som om noe begynte å fylle mitt indre. Nei, ikke bare mitt indre, men hele meg ble på en måte innhyllet i noe kraftig. Og for første gang i mitt liv så ”måtte” jeg si Halleluja! Hva var dette for noe!? Jeg ante ikke, men det VAR sterkt!


”På tivoli”

Ikke bare var det sterkt, men det varte! Da Ørlandsdagene kom, var alle tanker om å gi opp blåst langt ut i det ytterste univers. Jeg var jo vant til å ruse meg på alkohol, men dette tok kaka. Og ingen bivirkninger!( Noen vil selvfølgelig være en smule uenig der, men). Det var som om himmelen hadde kommet ned! Og da jeg møtte ”gamle” kompiser på tivoliet, spurte flere av de: - Jeg trodde du hadde sluttet å drikke jeg.? Ja, men Jesus lever!. Halleluja!
Og jeg husker hvordan jeg stod midt i en karusell som het ”Rock and Roll”, og ropte ut JESUS LEVER!
I ettertid forstår jeg godt deres reaksjon på min, litt spesielle, oppførsel. Men det var så sterkt! Og ingen kunne ta ifra meg troen på at Gud var nær, og at Jesus hadde stått opp fra de døde! Det fylte hele mitt vesen.
Men som en har sagt: - For den som ikke hører musikken, vil danseren fortone seg som en gal!


”Himmelen?”

Hvis det finnes en himmel, noe jeg faktisk tror på, så må det jeg opplevde være en slags forsmak på akkurat det. Jeg kjente meg så innhyllet av godhet, og kjærlighet, at det slo meg fullstendig ut. Og da jeg begynte på en Folkehøgskole noen uker etter, der ingen kjente meg, var det der fremdeles. Snakk om ”ut av deg selv” opplevelse. Jeg som jo var en litt forsiktig, beskjeden gutt når jeg edru, var nå til stadighet så fylt opp, at det bare måtte ut i armer og ben.
Det skal sies at jeg ”landet” etter hvert.
Men disse opplevelsene i 89, har uten tvil preget meg til å tro på en Gud!
Det KAN jeg ikke benekte!

”Og Jeg gir dem evig liv.; og de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd” Jesus


 

Fosen Kristne Senter