Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Da det eldre ekteparet ble spurt om hvordan de hadde klart å være gift i 65 år, svarte fruen: ”Vi vokste opp i en tid hvor det var slik at hvis noe holdt på å gå i stykker, reparerte vi det istedenfor å kaste det."
- Del 4 -


Man kan være uheldig i trafikken, og havne utenfor veien. Og det kan være på sin plass, både å slå i dashbordet og gå ut og sparke i bilen, i frustrasjon og fortvilelse.
Men før eller siden handler det om å bruke energien og kreftene på å prøve å få en oversikt over skadene, få bilen opp av grøfta og ut på veien igjen.
For det er der den hører hjemme!
Sånn også i et forhold. Vi fikser det ikke, og gjør våre feil. Alle sammen. Og vår ”bil” får seg noen bulker.
Men den MÅ ikke nødvendigvis kondemneres, selv om den har fått seg en skrape. Kanskje trenger vi bare litt hjelp for å få rettet på ting?
Og noen ganger kan til å med en vraket bil, få livets rett igjen.

”Menn gifter seg med kvinner, og tror kvinnene alltid vil være som de er.
Kvinner gifter seg med menn, og tror de skal klare å forandre dem.
Begge parter tar stort sett feil.”

Jeg hadde gleden av å møte dette ekteparet, over en bedre middag for en stund tilbake.
Og historien de bar på, rørte meg.
De hadde giftet seg som ganske unge, og hadde det fint.
Men etter at det andre barnet kom, begynte utfordringene. Barnet var født med spesielle behov, og de taklet det vel på forskjellig vis. Han grov seg ned i arbeid, mens hun lot barna få alt av omsorg og oppmerksomhet.
Så det endte utfor, ekteskapet raknet, og de ble en del av statistikken.
Noe de i utgagnspunktet aldri hadde sett for seg.

Etter mange år, hvor begge hadde vært i andre forhold, skulle de starte og organisere konfirmasjonen til den eldste.
Da de bodde ganske nær hverandre, ble det noen kvelder hvor de begynte å prate om hvordan ting hadde vært.
Og fordi begge hadde evnen til å si: ”Beklager, jeg visste ikke at du opplevde det slik. Kan du tilgi meg,” nærmet de seg hverandre igjen.

Og en kveld de satt og pratet, kom den ene av guttene og sa: ”Pappa, skal du ikke dra hjem snart?” Og da han smilte, og sa de bare måtte planlegge litt til, mens han så sin forhenværende kone i øynene, visste de begge at noe mer var på gang.
Og jeg glemmer aldri når hun fortalte om hvordan han morgenen etter, måtte snike seg ut av huset, for de ville ikke fortelle noe til barna ennå.
Det strålte fra øynene av dem begge, og de hadde en felles historie som bandt dem sammen som aldri før.
”Vi hadde hatt helt urealistiske forventninger,” sa hun. ”Jeg trodde jeg kunne forandre ham før, men nå vet jeg hvordan han er”
Nå hadde de vært gift, for andre gang, med hverandre, i over 2 år.

” Se ikke på det som engang var. Se nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke?” Bibelen


Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter