Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Skapt til berøring?

Vi ble sittende en gjeng på 4 karer, etter at de andre hadde tatt kvelden. Klokka hadde passert 12, så vanligvis ville jeg også ha lagt meg. Men etter en dag med mange opplevelser, var det godt å bare lande litt, å prate om løst og fast.
Alle de 3 andre var nye bekjentskaper for meg. Men som en har uttalt: ”En fremmed er bare en venn du ikke kjenner,”og det fikk vi 4 erfare denne aftenen.
For etter som natten seg på, kom de fortrolige historiene.
Og det ble en slik dyrebar natt, som bare må gjemmes dypt inne i hjerte. Jeg må innrømme at noen av de livshistoriene var av en slik art, at når jeg la meg utpå morgenkvisten tenkte jeg : Er slikt mulig i vårt velferdssamfunn, og det moderne Norge?
Men det var mailen jeg fikk noen måneder etterpå, som igjen gav meg noe å tenke på.
For da den ene av dem delte noe av sin innerste smerte, tok gråten tak i ham. Og da jeg tilfeldigvis satt nærmest, la jeg hånden på skulderen hans.
Og nå, altså måneder etterpå, får jeg en hyggelig hilsen, og et tusen hjertelig takk for at jeg gjorde akkurat det!
For det hadde gjort så godt, og gitt styrke, som en slags balsam, midt inne i den smerten han var i ferd med å kjenne på, og dele med oss andre.

I begynnelsen,,,

I skapelsesberetningen i bibelen, står det at etter hvert som Gud hadde skapt de forskjellige ting som finnes på jorden, så Han at det var godt. Det var godt at alle fuglene svingte seg på himmelen, at det tørre land, og havet var adskilt, og at jorden bar frem gress, planter, og frukter som setter frø, hvert av sitt slag. Det virker som Han fryder seg over skaperverket, idet det vrimler av dyr på lands, og til vanns. Og Vi får et bilde av en god Gud, som skaper gode ting.
Mens så står det plutselig at Han så at noe ikke var godt. Mitt i all strømmen av liv, og organisering, står det om mannen: ”Det er ikke godt for mennesket å være alene”. Så han skaper en kvinne!
Hvorfor?
For det var ikke godt for mannen å være alene.
Mye vann har rent i hav, og mang en mann er lagt i grav siden den gang.
Men noen av behovene er kanskje fortsatt de samme?

For en del år siden, ble det gjort en undersøkelse på babyer. De ble delt opp i to grupper. Den ene gruppen skulle bli skiftet på, og få den føden de trengte. Men de skulle ikke få noen slags annen fysisk kontakt. Pleierne skulle kun oppføre seg mekanisk, og utføre den nødvendige jobben.
Den andre gruppen skulle få masse fysisk kontakt, samtidig med det livsnødvendige. De skulle kose med dem, massere dem, og ellers prøve å overstrømme dem med all godhet pleierne kunne oppdrive.
Etter undersøkelsen var over, oppdaget forskerne til sin forundring, at de som hadde fått masse fysisk kontakt, samtidig med det livsnødvendige, hadde vokst mer enn de andre babyene. Selv om inntaket av fysisk føde var den samme, hadde berøringen og kosen skapt bedre vekstvilkår hos den ene gruppen, enn den andre.
Rent fysisk!
Hvordan tror du det er når barnet vokser opp, og blir eldre?
Kan fysisk nærhet, og kontakt fortsatt skape vekst hos oss?

”Og må Herren selv gi dere rikdom, og overflod på kjærlighet til hverandre, og til alle,,” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter