Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Tiden går raskere, dess eldre man blir.
- Del 2-

Rett før jul i fjor, var jeg ei helg på 40-årsdag til en god venn. Stor stas.
Men jeg må innrømme at når mennesker rundt meg, som ikke er stort eldre enn meg selv, har kommet så langt, begynner jeg å kjenne det. ”Neste år er det din tur, unge Hovde. Da er det kanskje på tid å slutte å titulere seg som unge?” Og det har jobbet i meg.
La meg si det med engang. Jeg føler meg langt fra ferdig, gammel, og uttygd. Men jeg tror noe viktig slo innover meg. Hva ønsker jeg å gjøre med den tiden jeg eventuelt har igjen? Hva er det jeg ikke har fått gjort, av det jeg drømte om å gjøre?
Jeg har nå, etter en del prognoser i alle fall, snart vært her halve livet! Og jeg ønsker å bruke tiden min godt!
Er jeg på den kursen jeg ønsker? Hva vil jeg bruke de neste 10 år til, hvis jeg får dem? Jeg tenkte slik. For jeg VET at det er ingenting selvfølgelig med å få være med på dette miraklet, som jeg kaller livet.
Jeg har ingen garanti for morgen dagen. Alt jeg har, er i dag!
Og jeg vil leve fullt og helt. Ikke stykkevis og delt!
For jeg gjorde også andre ting den helgen.
Jeg besøkte en litt eldre dame.
Og jeg lurte på hvordan det gikk med henne.
For i sommer var jeg og sang i begravelsen til hennes sønn.
En god venn av meg.
Han nådde aldri 40,,,,


"Så hva beriker ditt liv, og gjør det verdt å leve?”

Jeg kan ikke svare for deg, men jeg vet hva som har beriket mitt liv mest. Jeg vet hva som staket ut kursen, og satte mitt liv i et større perspektiv.
Det første halve året, fra våren 1989, til sen høsten, åpnet en helt ny verden for meg. Jeg ble som oppdratt i en herlighet, som ikke kan beskrives med ord. Det var som noen slo på lyset, og jeg fikk se inn et helt nytt landskap. Og det var som en flom av kjærlighet, som vasket vekk all bekymring, alt skittent og urent, og bare fylte på med fred, overskudd, og et grensesprengende håp!
Og INGENTING virket umulig. ALT var nytt. Ikke rart det snakkes om en ny fødsel!
Det var voldsomt livsbejaende, og de opplevelser det beriket mitt ungdomsliv med, ville jeg ikke byttet mot noe.
Og når jeg nå nærmer meg de 40, og kan se tilbake på livet, så er det ingenting som kan komme opp mot akkurat det jeg fikk oppleve den gang.
Og som også nå i perioder, beriker mitt liv så mye.
Og jeg visste det ikke da, men nå vet jeg at jeg står i en flere tusen år lang tradisjon. Da kong David, som regjerte i midt Østen for ca 3000 år siden, skal beskrive hvordan han opplevde Gud, sa Han:
”En dag i Dine forgårder, er bedre enn tusen ellers” Han opplevde at å være nær Gud, beriket ham mer enn noe annet.
Og da en av verdens raskest voksende bevegelser, den Pinsekarismatiske bevegelsen, startet i Los Angeles, på begynnelsen av 1900 tallet, ble det uttalt i ettertid:
”Jeg ville heller ha levd 6 måneder på den tiden, enn 50 år med ett vanlig liv”
Jeg har ikke alle svarene.
Men en ting vet jeg.
Det forandret, og beriket mitt liv,,,,,,,,

”Om du kalle det drøm! Ja, så la mæ få drømme!
Om du kalle det fantasi, så la gå med det.
For æ veit ka æ hadde. Og æ veit ka æ har.
Det e ingen vits i, å bygg opp forsvar.
For det æ har opplevd, det e så sterkt, at det har forandra mitt liv,,,,,,,,,,”

”Da sa de til Ham: Hva skal vi gjøre for at vi kan gjøre Guds gjerning? Jesus svarte med å si til dem: Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt”

Les -Del 2-Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter