Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Ingenting gjør oss så ensomme, som våre hemmeligheter

Ensomhet er en våre tids aller største folkesykdommer.
I all vår velstand, og materialisme, er det ingenting som i lengden kan tilfredsstille vår lengsel etter ”å bli sett”, og verdsatt av andre mennesker.
Det kan bare ikke kjøpes.
Jeg har møtt dem i så mange sammenhenger. Mennesker som bærer på ”hemmeligheter”. Ting som har skjedd i deres liv, som de av mange forskjellige grunner aldri har delt med noen. Ofte også ting som er gjort, som er av en slik karakter, at de ikke har turt å ta det frem i dagens lys.
Så da bærer de byrden da -Alene.


"Delt glede, øker gleden. Delt byrde, minker byrden,,,”

Da min kone for en del år tilbake sto frem, for å gi et ansikt til de seksuelt missbrukte, manglet det ikke på reaksjoner. Både her i lokalavisa, og i Adresseavisen ble det slått stort opp.
Og selv om det var både smertefullt, og utfordrende, føler vi begge det var veldig viktig, og riktig.
For mennesker kom. ”Takk for at du sto frem. Jeg har opplevd noe lignende”.
” Jeg har også opplevd overgrep. Men hele slekta tok onkels side, da de trodde mer på ham, enn på meg. Nå er jeg alene,,,,,,,”
En dame på over 80 hadde aldri delt det med noen før.
Og jeg treffer dem enda, mange år etterpå.” Det er ingen som skjønner hvorfor jeg ikke er ut i arbeid. Ingen som så hvorfor karakterene plutselig begynte å rase nedover på ungdomsskolen. Men det snudde opp ned på livet mitt da.”
Eller hun som bare måneder etter hun var gift, begynte å få tilbake minner fra en fortrengt barndom.
Han taklet ikke hennes forandring, og skilte seg før det første året var omme.
Enda et nederlag å prøve å leve med.
Og prøve og forklare bort.

"Vi har fått utdelt to ører, og en munn. Kanskje for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker?”

Et av de største utfordringene vi har, tror jeg, er at det er så få vi føler vi kan stole på. Det finnes jo en del av de som er ”tette som en sil.” Og det kan være vanskelig å holde på en hemmelighet som er betrodd i fortrolighet…..
For visst kan det være flott med psykologer og prester, som vil lytte til våre historier. Og noen trenger absolutt profesjonell hjelp til å jobbe seg gjennom noen av de traumatiske opplevelsene livet har påført dem.
Men de kan aldri gjøre en venns oppgave.!
Ja, kanskje er nettopp det å være en god venn, et av de største kall vi mennesker kan stå i?

Du var der!

Et lite barn blir født. Som en drøm i Guds hjerte.
Som blir til liv og lek. Men også tårer, og smerte.
For langs de veian som mange barn har gått. Ligg det knuste drømma.
For selv de fineste dagan endte brått, for en del av oss.

Men Du var der, da sola skinte. På min himmel klar, og blå.
Du var der når storm, og regn tok med. Alt det som æ håpa på.
Du var der, da æ lå nede. Og Du hjalp meg opp igjen.
Du var der når andre gikk sin vei. Du er det jeg kaller venn.
Du var der.

Så mange håp ble født. Så mange drømma om lykke.
En del ha nådd sitt mål. Mens nån kom bare et stykke.
For noen fikk alt for lite med seg da, de la ut på reise.
Andre av oss tok feil i valg vi ha. Og fant aldri frem.

Men Du var der, da sola skinte. På min himmel klar, og blå.
Du var der når storm, og regn tok med. Alt det som æ håpa på.
Du var der, da æ lå nede. Og du hjalp meg opp igjen.
Du var der når andre gikk sin vei. Du er det jeg kaller venn.
Du var der.

” Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. Bibelen


Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter