Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

En annerledes julefortelling…..

Året er 1961. 12 år gammel blir han forlatt på et gatehjørnet i en by i Florida av sin alkoholiserte mor som sier: ”Jeg klarer ikke dette lenger. Vent her.”
Bill Wilson sitter i 3 dager, på den samme plassen, og venter.
Men moren dukker aldri opp.
Etter 3 dager sittende på den samme plassen, stopper en mann bilen sin, går ut og bort til Bill, og spør: Er du ok, gutt? Han forteller om sin mor, og at han er sulten, for han har ikke spist på 3 dager.
Mannen tar med seg gutten, gir ham noe mat og sender ham på en leir for ungdommer,,,


"Leiren"

Det viste seg at det var en kristen leir han hadde blitt sendt på. Selv hadde han aldri hørt noe, verken om Gud, Jesus, eller noe av det andre.
Da de som ville ”ta imot” Jesus, ble bedt om å komme frem på et av møtene, tenkte han:” Akkurat nå trenger jeg alt jeg kan få, ”og gikk frem.
Men det kom ingen for å prate, eller be med ham der fremme. I ettertid fikk han vite at det nok var fordi han fortsatt gikk i de gamle, illeluktende klærne han hadde kommet i.
Men han hadde jo ikke noe annet!?
Med en far som ikke ville vite av ham, en mor som hadde forlatt ham på gata, og kristne som ikke ville komme nær ham, følte han seg helt forlatt.
Allikevel, der fremme på leiren, hvor mennesker ikke ville vite av ham, opplever han seg for første gang i sitt liv, elsket!
Forstå det den som kan.
Og det skjer noe, i hans innerste vesen, som forandrer seg i møte med denne kjærligheten.

"MetroMinistries"

I 1980 flytter han til New York med to tomme hender, og starter MetroMinistries i et av Brooklyns tøffeste nabolag. Det er bandekriger, vold, kriminalitet, narkotika og fattigdom som råder.
Midt i denne verden starter Bill med oppsøkende arbeid, og starter en søndagskole. Etter hvert kjøper han seg en buss, og samler barn fra flere nabostrøk.
Selv bor han i et nedlagt lager, og i lange perioder ligger han på gulvet og sover, da han har gitt bort senga si til noe som trengte den mer.
Langsomt, og mot alle odds, vokser arbeidet.
I dag driver han verdens største søndagsskole, med over 20.000 innom hver uke!
Og det bare i Brooklyn. De driver matutdeling, skolehjelp, hjelp til å komme i arbeid, rådgivning, sommerleirer.
Men mest av alt.
De sprer et budskap om håp, og kjærlighet til alle.
Fra Brooklyn har det spredd seg til andre land.
Fra Manila, Sør-Afrika, India, og Asia.
I Romania og Russland har de startet opp mobile bakeri, og de jobber blant foreldreløse på Haiti.

"Hverdagen"

Bill har vært på hjemmebesøk hos en fattig familie, og er på vei ned i det slitte leilighetskomplekset. Da ser han den ca 5 år gamle gutten som står og gråter utenfor en dør. Han drar raskt kjensel på ham, og sier: ”Hvordan går det?” ”Jeg vet ikke hvor mamma er,” snufser gutten, ”og jeg er så sulten!” Bill prøver å banke på døra, men ingen svarer. Du får bli med meg, gutt, sier Bill, og tar ham med til kirken og gir ham noe å spise.
Utpå kvelden drar de tilbake for å se etter moren, men det er ingen å se. Så kommer det en bil som stopper på den andre siden av gata, og Bill gjenkjenner moren. Gutten ser henne også, og på små barns vis springer han mot henne i glede.
Moren, som er tydelig ruset, slår til den lille gutten i ansiktet så hardt at han faller i bakken. Bill ser at de mennene som er med moren ikke er til å spøke med, så han prøver å roe ned situasjonen. ”Slapp av, gutten har fått litt mat i kirken, så alt er ok”.
Moren tar så gutten, som bare snufser, hardt under armen, og drar ham etter seg.
Da svinger gutten seg rundt, og vifter med den ene armen til Bill, og roper: ”Jeg elsker deg pastor Bill. Ser deg på søndagskolen.!”

"Ingen ”søndagskole”, å drive søndagskole"

Ikke alle setter pris på arbeidet som drives for å hjelpe barna og ungdommene. Narkobaroner mister kunder, hallikene mister gode inntekstkilder, mens gjengene mister medlemmer. De 30 årene Bill har jobbet i Brooklyn, har motstanden, og utfordringene stått i kø. Han har fått knust kjeven av en murstein, fått slått ut tennene, blitt knivstukket flere ganger, og en gang fikk han en pistol i munnen, hvorpå to skudd ble avfyrt.
Han overlevde på mirakuløst vis.
Han fikk hepatitt da han vandret rundt på søppelberget i Manila, for å hjelpe de syke og svake.
Og selv da han pådro seg tuberkulose arbeidet han like utrettelig.
Men en gang gav han seg.


"Gud! Hvor er du?"

Det var etter at kjeven ble knust, og han ble blind på det ene øyet. Så fikk han telefon fra politiet om at en av hans søndagsskolelærere var blitt voldtatt i et område hvor de ikke turde gå inn. Han måtte hente henne på toppen av en gammel bygning, hvor heisen var ødelagt. Han bar henne i sine armer de 15 etasjene blokken var på, da heisen var i stykker.
Begge to var full av blod før de nådde gata.
Ett par måneder senere ble en av de assisterende pastorene skutt, og drept bak kirkebygningen en søndagsformiddag.
Med knust kjeve, blind på det ene øyet, og flere tenner utslått bestiller han seg billett vekk fra New York.
Han sier det ikke til noen av medarbeiderne, men må bare vekk. Han klarer ikke mer. Spørsmålene er mange: ”hvorfor skjer alt dette med meg Gud, etter alt jeg har gjort for Deg?..”
”Hvor er Du?!!”
Himmelen er taus.
Men den morgenen han skal ta flyet, våkner han med blod på puta.
Og for første gang på 3 måneder, ser han klart på begge øynene.!
Han var helbredet.
Det ble ingen flytur,,,
Så han fortsatte,,,,,


"Julen"

De siste 3 månedene før jul, bruker Bill mye tid på å samle inn midler til julegaver til barna. Det har han gjort de siste 15 årene. I fjor samlet de inn over 90.000 julegaver til barn som ikke har noenting.
Og det skjer over hele verden.
”Livet handler om valg”, sier han. ”Ikke skyld på andre enn deg selv. Det er DU som sitter med alle mulighetene”
Bill har valgt å prøve å bringe litt lys, til de som sitter i mørke.
Selv har han en tradisjon litt utenom det vanlige på julaften.
Han går han tilbake til det gatehjørnet han ble satt igjen på, for over 50 år siden.
Der sitter han helt alene hele kvelden.
For han vil ikke glemme hvor han kommer fra.
Og alt dette skjer i dag, fordi en mann som var på vei til jobb, valgte å stoppe opp. Gå ut av bilen sin, og bort til en liten gutt som satt på et gatehjørnet, og si:
Er du ok, gutt?

Men egentlig startet det lenge før 1961.
Det skjedde i de dager,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

”Vær overbærende med hverandre, å tilgi hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre for. Slik som Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre!” Bibelen

Med ønske om en fredelig, og lys jul.

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter