Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Tilgivelse kan aldri kreves. Bare gis.
- Del 2 -

Forskning viser at det er godt for oss mennesker å tilgi. En nøkkel som er gitt oss, for å gjøre livet bedre. Ikke som et krav, men som en sannhet som setter oss fri.
Og i boka ”Oss syndere imellom,” lister forfatteren opp 7 gode grunner for å gjøre akkurat det.
For vår EGEN del.

1: Fordi livssaften vår drikkes opp av en annen person. Hendene våre knyttes mens munnvikene og nakkemusklene strammes.
2: Fordi den som ikke vil gi avkall på hevn og bitterhet, opplever at det menneske vi ikke vil tilgi, gjør oss til fange i vårt eget hus og legger premissene for et svært begrenset liv.
3: Vi tror at vi seirer, mens sannheten er at ingen av oss har noen gevinst å håpe på ved å tviholde på det kalde hjertet.
4: Fordi du ikke fortjener din bitterhet.
5: Fordi du ikke fortjener å fastholde uforsonligheten.
6: Fordi du ikke fortjener ditt steinharde hjerte.
7: Fordi den vi ikke tilgir, blir vårt livs herre, som tar kommandoen over vårt liv, dag og natt.


"Tilgi deg selv!"

Jeg tror at en nøkkel til selvrespekt, er å tilgi seg selv.
Det handler om å ta seg selv på alvor. Mange går hele livet igjennom, i visshet om at de har ødelagt for andre, og seg selv. Valg ble tatt, ting ble gjort, som voldte uhelbredelig skade. Så nå må de bare leve med det.
NEI!, sier jeg.
Visst skal vi ta ansvar for våre valg. Men å gjøre mot andre, som du vil at de skal gjøre mot deg, gjelder også her. Det går an å se sannheten i øynene, og si :” Ja, jeg gjorde feil. Med overlegg, i sinne, i frustrasjon. Men jeg vil velge å tilgi meg selv.”
Og så gå videre! Bli ferdig med det. Ikke fortsette å bære det gjennom livet.
Hvis man bryter ens egne moralske normer og regler, trenger vi tilgivelse også her!
Og det er kanskje bedre, enn å flytte sine moralske normer?

"Å bære hverandres byrder."

Alle opplever vi at andre gjør livet vanskeligere og mer utfordrende enn det i utgangspunktet var.
Men å si: jeg tilgir deg, betyr: Ja, det såret, og gjorde vondt. Og det var ikke greit!. Men jeg velger å bære den smerten du påførte meg, og tar den som min. Jeg vil ikke holde den opp mot deg. Det var galt, sårende, skuffende, men jeg vil ikke bruke krefter på å anklage deg for det. Selv om vi ikke alltid ser det selv, er det kanskje grunner for at det ble slik. Bevisst, eller ubevisst. Jeg velger derfor å til- gi, gir deg gaven tilgivelse, og bærer over med dine svakheter/ skrøpeligheter.
Samtidlig gjør jeg det helt klart at standarden er brutt, jeg er krenket, men setter den tilbake der den hører hjemme, for at du, og jeg skal ha det best mulig på vandringen gjennom livet.

"Tilgivelse er svaret på barnets drøm om miraklet som gjør det istykkerrevne helt, og det skitne rent igjen"

I bibelsk perspektiv, finnes det vel ingen historie som maler tilgivelsens kraft, og smerte dypere enn Jesu liv.?
Han som var uskyldig, bar vår smerte.
Han som var syndfri, bar våre synder.
Hvorfor?
For å gi oss gaven: tilgivelse: For å sette oss fri fra våre overtredelser. For å gjøre det istykkerbrutte, helt igjen. For å rense det som er skitnet til i våre liv.
Ikke for å overse dem, eller senke standarden på hva som er rett, og galt. Men for å gi oss muligheten til å gå videre, uten den bagasjen av skam, dårlig samvittighet, og skyld som vi så ofte kjenner på.
Enkelt, og smertefritt?
Nei.
Det er kanskje derfor at Via Dolorosa, også kalles : ”smertens vei”?

”For Han ble såret for våre overtredelser. Knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på Ham, for at vi skulle ha fred. Og ved Hans sår, har vi fått legedom ” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter