Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Tilgivelse kan aldri kreves. Bare gis.
- Del 1 -

Vi hadde vært gift et års tid, og en ”diskusjon” var under utvikling. Det ene ordet tok det andre, mens jeg spradet frem og tilbake på stuegulvet i vår leilighet i Børsa.
Min kjære satt i sofaen.
Så skjedde noe merkelig. En av disse opplevelsene jeg ikke helt kan forklare. Jeg fikk plutselig se hele situasjonen utenfra! Og som i sakte film.!
Og så fikk jeg se hvordan ordene jeg slynget ut, skjøt fart igjennom luften. Og ikke bare det, men de snodde seg på et merkelig vis inn i hennes hjerte, fant et sårt punkt, og slo til med full kraft. Og så tenkte jeg: ” Men det var jo ikke slik jeg mente det. Dette blir jo helt feil!”
Men på samme tid fikk jeg se noe kraftig reise seg i mitt indre, som en påle fra ryggmargen og opp! Og jeg tenkte:” Hvorfor skal jeg forklare dette, og be om unnskyldning? Alt er jo hennes feil!”
Alt dette opplevde jeg, på et vis, mens tiden stod stille.
Men så fikk stolpen et navn, som het ”stolthet”. Og det var som om en mur reiste seg mellom oss. Da ble jeg rett og slett skremt, og ble dratt ut av ”filmen” Jeg gikk mot min kjære, gikk ned på kne og ba henne tilgi meg mine harde ord!! Det var ikke slik jeg mente det. Og hvis jeg mente det slik, så beklagde jeg så mye.
Jeg hadde aldri opplevd noe slikt før. Heller ikke siden, for den sakens skyld.
Men noe lærte jeg.
Ord har en voldsom kraft.
Og: Stolthet har ødelagt for utrolig mye vakkert!


"Den største gaven?"

Det er få som kan såre oss som våre nærmeste. Kanskje fordi de kjenner oss så godt, og vi har sluppet dem inn i noen av våre livs hemmeligheter.? Og tar vi ikke sjansen på det, nettopp fordi vi så desperat ønsker og bli sett, kjent, forstått, og elsket?
Jeg tror tilgivelse er en av de største gavene vi kan gi hverandre.
Ved å tilgi, gir jeg fra meg retten til å dømme den andre, og setter vedkommende fri.
Ved å be om tilgivelse setter jeg opp en standard for hva som er akseptabelt. Her går grensen, men jeg brøt den. Jeg dro deg ned i søla, det har jeg ingen rett til. Kan du tilgi meg? Jeg beklager at jeg såret deg, det ønsket jeg virkelig ikke.
Unnskyld.
Det er et bevis på respekt for den andres ukrenkelighet.
Det handler om respekt for mennesker.
Det er å si: det var ikke rett av meg å påføre deg den smerten.
For murene bygges fort, der tilgivelse er fraværende.
Og der murer reises, vokser ensomheten.
Så kanskje det er noen i din omgangskrets Du skulle gitt denne ”gaven” til i helga?
Lykke til!

”Vær overbærende med hverandre, å tilgi hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre for. Slik som Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre!” Bibelen

Les -Del 2-Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter