Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Over halvparten av problemene i livet, kan spores tilbake til situasjoner der jeg sa ”ja!” for fort, eller der jeg sa ”nei!”, for sent.!

Jeg hadde et stort prosjekt på gang, og det var ikke fritt for at det ble en del stress. Mye organisering måtte til, og flere av de JEG hadde regnet med som en ressurs kom aldri på banen. Akkurat da det var som strammest, var det jeg fikk telefonen. En veldig god, og pålitelig kamerat ringte for de siste justeringer. Men ikke bare det. Han ville også informere om at han dessverre ikke kunne komme og hjelpe til!! Det føltes som om jeg stod med vann over munnen, og ropte : ”blubb, blubb, hjelp, her druknes!” Og så kommer en kompis og hjelper til. MED Å FYLLE VANN!!!.
Og jeg sa: ”Vet du hva. Det var det siste jeg trengte nå. Du lovte jo å ta ansvar, og hjelpe til, og vi er avhengig av deg! Beklager, men nå ble jeg irritert. Jeg vil tilgi deg, men nå ble jeg skuffa!”
Nedslått, men ikke slått ut, gikk jeg videre. Hvorfor sa han ja, hvis han ikke kunne?
Kanskje fordi han er var lik de fleste av oss?

”Tilgivelse er gratis. Tillit må man fortjene”

For en del år siden, gikk jeg meg på en smell! Det var av den sorten hvor jeg fysisk ikke ble i stand til å fortsette i samme tempo. Kroppen ville bare ikke. I ettertid ser jeg hvor smygende det lurte seg innpå meg. Fikk noen forvarsler, men skulle bare avslutte det prosjektet der, også ble det nok roligere. Hjemme lå min elskede rett ut med bekkenløsning, da vårt tredje barn var i anmarsj. Midt opp i dette tok jeg på meg en liten ekstrajobb som avløser, da bonden skulle en snartur nordover. Men så er det alle disse små tingene som kan vokse seg så store, bare de blir mange nok. Etter å ha sprunget opp og ned fra traktoren (og kastet opp.) som en jojo, måtte jeg kaste inn handkleet.
Bonden måtte snu midtveis i ferien.
Det ble tatt masse prøver, og det ble spekulert i blant annet kreft.
Energien var som sugd ut.
Jeg hadde falt i den ”moderne” stress fellen.

Å si Nei til en ting, betyr egentlig bare JA!, til noe annet.

Jeg måtte begynne å kutte ned på en del aktiviteter. Måtte skjære ned til bare det viktigste for meg sto tilbake. Og mange forsto ikke hvorfor vi ikke bare kunne,,,,,,,,. Men vi visste at det kunne vi ikke, så vi sa: - Nei, beklager!
Jeg kjenner mange mennesker som ikke kan si nei. Og det er flust av grunner til det. Alt fra å ikke skuffe mennesker, til at det føles så egoistisk, til at de er så usikre på seg selv. Personlig har jeg lært det den harde måten. Det er kanskje den som funker best? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skuffe mennesker. Det er allikevel slik at ingen andre setter grenser for meg. Det må jeg visst gjøre selv.
Undersøkelser har vist at det ALLTID vil være en 10-20% som ikke liker oss. Av en, eller annen grunn blir våre negative sider blåst slik opp i ansiktet på dem, at vi byr dem imot, i større eller mindre grad. Bare tenk på deg selv. Jeg er sikker på at du er i stand til å komme på noen som ikke er på din 10 –på- topp- liste.

La deres ja, være ja, og deres nei, være ett nei. Det som er mer enn det, er av det vonde.

Igjen må jeg innrømme at jeg syns Jesus setter det på spissen. Han hadde en evne til det. Men handler det ikke bare dypest sett om, at når vi sier en ting, og gjør noe annet, så skaper det utrygghet? Det skaper tvil? Da river vi ned tilliten? Eller da er vi ikke sanne? Da sår vi rundt oss ting som gjør livet vanskeligere for oss selv, og de som er nær oss?
Og det kan vel ikke være av det gode?
Men hvem av oss er nå bare det…?

” Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. På visdommens veier er det herlig å vandre, og alle dens veier fører til fred” Bibelen


Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter