Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

Hvis alle hadde fulgt prinsippe: øye for øye, og tann for tann,
hadde hele verden snart går både blind og tannløs
- Del 4 -


Barn er ofte så åpne, utforskende, og livet ligger som en åpen hage foran dem. De snubler, får noen skrubbsår, får trøst, og reiser seg og springer videre. Som uovervinnelige går de frem i livets vår, og sevjen tyter ut på så mange vis.
Og sommeren kommer med håpet, og drømmene som ikke kjenner grenser.
Men så - skjer det ofte noe….

”Barnet stenges inne”

I møte med den kjølige bris, og de første høsttegn. Vår åpne, ærlige, og lekne fremtoning passer ikke inn. På samme måte som blomsten lukker seg for regnet, stenger vi inn noe av barnet, da det gjør så vondt å leve helt.
Det er så kaldt her! Så mange tilbakemeldinger som sårer. Så mye vondt, og uforståelig som møter oss på veien.
For å beskytte oss selv, bygges det, bevisst og ubevisst, murer i vårt indre. Og fordi vi speiler oss i hverandre, lærer vi sakte, men sikkert hva som passer inn.
Det tragiske er, at de murer som blir bygd for å holde ”inntrengere” ute, er de samme murer som stenger oss inne.
Og når de utfordrende tenåringsårene kommer, er mange murer allerede reist. Om ikke annet, så for å overleve.
Og forskjellige slags masker, til forskjellige anledninger, for å skjule vårt egentlige jeg. Barnet der inne roper etter frihet, men blir overdøvet av strømninger i tiden, vennene og forventninger fra en hel verden.
Presset er enormt.
For å overleve må murene kanskje gjøres enda mer solide.

”Den som er elsket, er rik!”

Jeg tror vi alle trenger det. For å leve helt. For å våge oss utpå. For å la maskene falle. For å slippe mennesker innpå oss, så de kan se hvem vi egentlig er.
Jeg tror svaret er så enkelt, og så vanskelig.
KJÆRLIGHETEN!
Så gammelt, og traust, men SÅ livsnødvendig!
At NOEN, mor eller far, venn eller kjæreste, ektemann, eller kvinne, kan skjenke meg dette dyrebare. Tør leve med mine feil, og mangler.
Det eneste som kan hindre at verden blir tannløs, er at noen sier : Nei!. Det var vondt at du såret meg, men jeg velger å tilgi deg. Det var ikke rett, men jeg vil ikke holde det opp mot deg. Den smerten dette førte med seg, skal Jeg bære. Vi glemmer dette. Ok?
Skal verdens befolkning bevare sitt syn, må noen gå kjærlighetens vei, bære de smerter, og byrder de blir påført av andre, og si: ”Vi trenger alle noen vi er trygge på, som elsker oss uansett.! ” Som er der, i solskinn, og i stormvær! Som varmer oss, når vi fryser. Som trøster, når vi sørger. Som møter oss med noe vakkert, selv om vi har snublet og rotet det til.
Som sier: jeg ser deg, og synes du er vakker, tross dine sår, og din smerte.
Vil Du være en slik?
Vil Du være med å bære dette dyrebare ut i verden?
Er Du villig til å bære smertene til dine med mennesker?
Noen må i alle fall starte.
Ellers ENDER hele verden både blind, og tannløs.


De andre Guder var sterke, men Du var svak.
De red, Du snublet Deg til tronen.
Men til våre sår, kan bare Guds sår tale.
Og ingen annen Gud har sår, enn Du.

”For Han ble såret for våre overtredelser. Knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på Ham, for at vi skulle ha fred!” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter