Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Hver dag er en sjelden gave. En skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde, som kommer fra himmelen ned”
- Del 2 -

Jeg hadde ikke sett ham på en stund.
Vanligvis kom han sammen med sin kone.
Men ikke denne dagen.
I dag var han alene.
Og grunnen var like selvfølgelig som den var tragisk:
De hadde hatt mange, og gode år sammen.
Men en dag han våknet, syntes han at kona var så stille.
”Jeg går og setter på kaffen,” hadde han sagt.
Da han kom smilende tilbake, syntes han hun så så merkelig ut.
”Mårn,” prøvde han å si på nytt.
Men hun var bare helt stille - og hun som alltid var våken først..
Han strøk henne forsiktig på kinnet, og kjente en kald dusj gå gjennom ryggen.
Hun var kald.
Nå rant tårene nedover ansiktet, mens han fortsatte og si:
”Hun forlot meg uten forvarsel, og kroppen lå igjen som et tomt skall.
Det har vært tøft”



”Livet er så sårbart og så skjørt. Før det står i blomst, kan det vær over”

”Da vårt land ble rystet 22. juli, og mange gikk bort så altfor tidlig skrev Bjørn Eidsvåg denne sangen:

Ingenting blir noen gang som før.
Før kommer aldri mer igjen.
Mørket rår når endog håpet dør.
Sorgen er en dyster følgesvenn.
Livet er så sårbart og så skjørt.
Før det står i blomst, kan det vær over.
Historier om under har vi hørt.
Trassig liv som trosser alle lover.
Men ikke denne gang, ikke nå.
Vi så livet reise seg og gå.

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem.
Gi dem evig hvile Herre, og må evig lys skinne på dem.

”Hvis jeg våkner i morgen Herre, er Du hos meg. Hvis jeg ikke våkner, er jeg hos Deg,”
utalte den folkekjære presten Karsten Isachsen.

For en dag er det slutt.
En dag er det over.
En dag kommer ikke disse sjeldne gavene, som kalles i dag, til meg som en skinnende mulighet.
Og det vil ikke være noe fanfare.
Det vil sannsynligvis ikke være noe annet enn en helt vanlig dag.
En helt vanlig dag, som for meg vil markere slutten på jordelivet.

”Den siste morgen”
Jeg våknet en morgen av at sola skinte inn gjennom vinduet.
Jeg snudde ryggen til, for å sove litt til.
Men sola skinte bare enda sterkere.
Tilslutt stod jeg opp, gikk bort til vinduet, dro for gardina, og sa ” bare fem minutter til”.
Så snublet jeg tilbake til senga igjen, og sovnet.
Det ble aldri morgen mer.

 

”Mine tider er i Din hånd

Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter