Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Hva er viktigst?”


Det var en far som kom hjem etter jobb, og fant guttens rom ryddet og ordnet.
På hodeputen lå det et brev. Han fikk seg et støkk, og fryktet det verste da han nervøst åpnet brevet, og der stod det følgende:
”Kjære pappa. Det er med stor sorg jeg skriver dette. Jeg så ingen annen utvei enn å rømme med kjæresten min, for å unngå en opprivende krangel med deg og mamma. Jeg har funnet ekte lidenskap med Laila. Hun er et fantastisk menneske. Men jeg vet dere aldri vil godta henne. Både på grunn av det miljøet hun går i, slik hun kler seg, og ikke minst fordi hun er så mye eldre enn meg.
Men dette handler ikke bare om kjærlighet, pappa. Laila er nemlig gravid. Og fordi hun eier en campingvogn, i en skog langt herfra, har hun sagt at hun vil ta godt vare på meg, og at hun alltid vil være der for meg. Vi har ordnet nok ved til å holde oss varme utover vinteren, og Laila har sagt at hun ønsker seg mange barn med meg.
Hun har lært meg SÅ masse. Og det at hasjrøyking skal være så farlig, er hun et levende bevis på at er bare tull. Sammens med en del andre i dette miljøet dyrker vi hasj, og vi tjener såpass på salget at vi nok skal klare oss.
I mellomtiden håper jeg bare at vitenskapen kan finne en kur mot aids, slik at Laila kan få den behandlingen hun så sårt trenger.
Hun fortjener virkelig og bli frisk.

”Ikke bekymre deg, Pappa”

”Ikke bekymre deg for meg, pappa. Jeg er jo 15 år og snart voksen. Og jeg er sikker på vi engang i fremtiden kan komme og besøke dere, slik at dere får hilse på alle barnebarna. Da vil dere se at det ikke var så dumme valg jeg tok, og vi kan være sammen som en stor familie.
Med kjærlig hilsen din sønn, Fredrik.
Ps Ingenting av dette er sant. Jeg er hjemme hos Markus. Ønsket bare å minne deg om at det finnes verre ting i livet enn det brevet som ligger på kjøkkenbenken fra rektor.
Ring meg når det er trygt å komme hjem.
Glad i deg.”

”Det er flott med femmere. Men de firerne kunne du ha unngått. Bare du hadde jobbet mer med skolearbeidet”

Noen ganger mister vi som foreldre perspektivet. I vår iver etter at barna skal gjøre sitt beste, og bruke de mulighetene de har, legger vi på dem ett press som blir for tungt å bære. Sitatet ovenfor er fra en forelder som angrer på nettopp det. Vedkommendes datter møtte veggen, og er nå sykmeldt på det femte året.
Hun klarte aldri å gjennomføre videregående skole.
Og denne foresatte sier nå:
”Hvis hun kommer seg på beina igjen, skal hun få gjøre ting i sitt eget tempo.
Karriere og status er uviktig når alt kommer til alt.
Det er våre barns livskvalitet det handler om”

 

”Dere skal omslutte dem med overveldende stor kjærlighet

Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter