Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Det vi ikke kan gjøre noe med, er heller ikke vårt ansvar.”


I de siste par ukene har vi i gjennom media blitt bombardert med den ene tragedien etter den andre,. Det er som om konfliktene og krisene kriger om å komme som hovedoppslag, der den ene avløser den andre.
Det er krise i Midt - Østen igjen. Og sterkere og sterkere virkemidler brukes fra begge sider, for å oppnå sympati.
Borgerkrigen når stadig nye høyder i Ukraina.
Og vi må ikke glemme Syria, der hundretusener er drevet på flukt i krigshandlingene - som nå også har spredt seg til Afghanistan.
Og sliter man ikke med depresjon fra før, skal det god psyke til for å ikke bli preget.
For man ønsker jo ikke å være likegyldig?
Mens her hjemme på berget har vi hatt den beste sommeren i manns minne, og solen har skint ustanselig i ukevis.
Hvilke kontraster!
Og for en urettferdig verden!


”Hva er vår rolle?”

Jeg mener at man må sette grenser for seg selv, og det man kan gjøre noe med.
For visst er det viktig å holde seg oppdatert med hva som hender der ute, men hvor mye kan et menneske ta innover seg?
Og hvis det går på bekostning av det nære og kjære, tror jeg vi bommer!
For det hjelper ingen at jeg blir nedtrykt over alt det tragiske som utspenner seg ute i verden.
Noen ganger kan den beste løsningen være å ta en pause i mediestormen, slå av tv og nyheter og besøke en gammel venn.
Eller kanskje du kjenner noen på sykeheimen, eller eldresentret som hadde satt pris på litt besøk?
Da tidligere stortingsrepresentant, og forfatter, Lars Roar Langslet ble spurt om hva livet hadde lært ham, svarte han:
”At vi alle blir båret gjennom livet av familie og venner, av en kjærlig Gud som elsker hver eneste en av oss. Vår oppgave er å prøve å hjelpe til å bære andre.”

”Den indiske kongen, og hans to sønner”

Engang ville en indisk konge teste hvem av sønnene som var verdig til å arve hans rikdom. De fikk en sum med penger, og beskjed om at den av sønnene som klarte å fylle en stor, mørk ballsal på et gammelt slott han eide, skulle få arven.
Etter å ha fundert en lang stund, tok den første sønnen og kjøpte inn masse høy. Han tenkte at det har såpass stort volum, at det kan fylle det meste.
Men etter å ha brukt opp alle pengene, var det fortsatt plass til mer.
Den andre sønnen brukte også litt tid på å tenke.
Så dro han ned til torget i byen, hvor han kjøpte seg en lampe.
Den tok han så med til slottets ballsal, og satte den midt i rommet.
Og idet han slo den på, fylte den hele ballsalen med lys.
Faren ble så imponert over hans visdom, at han gav ham all sin rikdom.
Hvilket bilde.
Og hvilket håp!
For vi kan sannsynligvis ikke utgjøre noen forskjell i de store konfliktene ute i verden.
Men vi kan alle spre litt lys.
Der vi er.
Og det behøver ikke være så stort.
Og så kan vi be om at de som sitter i maktposisjoner ute i den store verden, også ser sitt ansvar.
Slik at lyset kan vinne over mørket til slutt!

”Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørket og dødens skygge, og lede våre skritt inn på fredens vei

Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter