Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Hva gjør du når du svømmer deg på en hai?”


Sola skinte og jeg lå på flytemadrassen ved en av Middelhavets vakreste strender. Dagen før hadde det vært uvær ute på havet, og jeg hadde sett min første skypumpe.
Mektig.
Jeg festet madrassen under tauet som viste grensen for hvor langt ute vi kunne svømme, da båter, vannscootere o.l hadde råderetten utenfor, tok på meg svømmebrillene, og dukket under. Det var 3-4 meter dypt og litt uklart i vannet pga dønningene etter stormen dagen før, men det var FERIE!
Det er midt i denne idyllen jeg hører noe som bryter vannflaten i nærheten.
Jeg er oppe for å gjøre ren brillene, da en stor finne dukker opp knappe 10 meter på min venstre side.
I min ungdom så jeg dessverre ”Haisommer, ”og nå dukket både minnene og musikken klart og tydelig opp i mitt indre.
Jeg fløy opp på madrassen raskere enn jeg kunne puste, og der stivnet blodet til is, mens hjertet gjorde sin siste sammentrekning. Jeg rakk å tenke at det var ikke den verste måten å dra fra jorden, men syntes det var tidlig.
Dessuten klarte ikke hodet å forstå hvordan dette kunne skje, da solen skinte, og jeg hørte barnelatter i det fjerne.


”Ikke alt er som det ser ut ved første overblikk.”

”Haien” dukket opp igjen, denne gangen enda nærmere, men så var den bare borte, og siden har ingen sett ham.
Det vil si, den kom tilbake til meg de første nettene, i drømme, og da var jeg hakket tøffere og kjørte luftmadrassen i kjeften på ham før jeg freste mot land.
Men da jeg kom på land like etter det skjedde, skalv jeg og turde ikke si noe som helst til våre medreisende. Først på hotellrommet slapp jeg bomben, til fruen, tydelig preget av alvoret i situasjonen.

”Hva skjedde?”

Etter å ha fortalt denne historien noen ganger, har jeg lært at haier ikke er oppe og puster slik min ”hai” var. Dessuten fant jeg ut at sist en hai tok livet av et menneske på denne siden av Middelhavet jeg var, var på slutten av 80 - tallet, i Italia. Så du skal være ganske så uheldig hvis det skal slumpe til.
Sannsynligheten for at det var en slags delfin, eller noe lignende, er vel større. Men DET visste ikke jeg, denne flotte dagen ved Middelhavets bred.
Og derfor ble opplevelsen voldsom.

”Det er bare statuer som ikke skifter mening.”

Man skal ha respekt for opplevelser og følelser. Det faktum at jeg trodde det var en hai, og at følelsene fortalte meg at nå var det slutt, var virkelig nok- bare spør de første jeg delte opplevelsen med.
Det VAR alvor!
Allikevel ble jeg nok lurt.
Lurt av opplevelsen, og følelsene.
Og jeg har tenkt:” Kan det være slik ellers i livet også?” At mine opplevelser og følelser der og da ikke alltid forteller den hele sannheten?
At det kan være viktig å se saken fra flere sider?
Og at man derfor noen ganger bør revurdere sitt syn på saker og ting, og ikke minst våre medmennesker - fordi det ikke er hele sannheten?

 

”Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter