Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Skarpe skår. Spor etter kjærlighet som knustes.
Skarpe skår. Bli det det eneste som huskes?”
- Del 2 -


Jeg har hatt forskjellige dager mens jeg har levd her nede i over 40 år.
Noen minnes jeg klart og tydelig.
Det er ofte de som har kastet voldsomme og sterke opplevelser på min vei. Og når jeg ser tilbake, finnes det både gode og vonde slike dager.
Dager som har skåret seg dypt i min sjel, og satt spor.
Dype spor.
Det er kanskje slik med deg også?
En helt vanlig dag ble plutselig til noe mer for en del år siden.
Jeg hadde en del mennesker jeg skulle innom, men jeg rakk aldri over den listen.
Uten å gå i detaljer, så havnet jeg midt oppe i to samlivsbrudd.
Og det på èn og samme dag!

”Skarpe skår i den senga der vi brukt å søv. Skarpe skår i de krokene som samlet støv.
Skarpe skår i de ordan som vi trudd va sann. Skarpe skår i ei dame, og ein mann.”

For meg som ung mann på rundt 20 år, ble det en voldsom opplevelse å se og følge de følelser og tanker som kom i kjølvannet av disse oppbruddene.
Det var familier med barn involvert i begge tilfellene.
Og se de konsekvenser og utfordringer dette førte med seg, har for alltid brent seg fast i meg.
Og noe lærte jeg den gang: Den smerten et samlivsbrudd innebærer, kan bare de som har vært der fortelle om.
Og det finnes alltid minst to sider av en sak.
Hva med sannheten?
Den befinner seg ofte et sted midt mellom de sidene.

”En klagesang er til for å høres. Ikke en stil som skal rettes med rød blyant”

I dag lever vi i et samfunn, der rundt 50 % av alle førstegangsekteskap går i oppløsning.
Av de som gifter seg for andre gang, er vi oppe i så mye som 80%.
Og det samme gjelder dessverre for samboere.
Og i kjølvannet av alt dette, preges familier, venner, besteforeldre, tanter, onkler, og ikke minst barn. Det er som en flodbølge som skyller over vårt samfunn, og ofte etterlater seg dype sår, mangel på tillit, stridigheter og bitterhet.
Barn som sier: ”Hvorfor kan ikke mamma, og pappa bare være glad i hverandre?” Venner som sier :” Men dere passet jo så godt sammen?”
Og for de som er midt i stormens øye, kan ofte denne tanken komme snikende, med voldsom tyngde :” Hvordan kan det ha seg at den som kjente meg best, ikke fant meg verdt å elske, og verdt å satse på? Er det meg det er noe galt med?”
Både den økonomiske, og personlige prisen som betales for alt dette, er nå blitt så høy, at det letes med lys, og lykte for å finne måter å forebygge dette på.
Og ukebladene er fulle av gode råd, for hvordan vi kan få det til å fungere best mulig.
Så om det jeg skriver framover kan være til hjelp for noen, det gjenstår og se.
Men får si som han som ikke følte han hadde lyktes med alt i livet.
På gravsteinen ville han det skulle stå.
”Han prøvde i alle fall”.

”La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter