Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Skarpe skår. Spor etter kjærlighet som knustes.
Skarpe skår. Bli det det eneste som huskes?”
- Del 1 -


Muren!

Brudebildet sto på bordet som en hån.
Av to som levde hvert sitt liv.

De elsket med en barrikade så tykk mellom seg,
at verken ordenes kuleregn, eller berøringens rambukk kunne rive den ned.
Et sted mellom eldstemanns første tann, og minstejentas russetid, mistet de hverandre.

Som årene gikk nøstet de begge opp den store floken som kalles ”meg selv.”
Og i strevet med gjenstridige knuter, gjemte begge sin søken for hverandre.

Hun lå noen ganger våken, og bønnfalte det hviskende mørket om å si henne hvem hun var.
Mens han bare lå der og snorket som en bjørn i dvale.
Uten å ane om hennes vinternatt.

En gang de hadde elsket, ville han snakke med henne om sin redsel for å dø.
Men skremmende som det var å vise sin nakne sjel, snakket han heller om hvor vakre brystene hennes var.

Hun gikk på moderne kunst, forsøkte å finne seg selv i farger på et lerret.
Og klaget til andre kvinner om hvor ufølsom menn kan være.

Han gjemte seg i en grav, ved navn kontor,
og hyllet sjelen inn i et liksvøp av tall og papir.
Og begravde seg i kunder.

Langsomt, å stille reiste muren seg imellom dem.
Sementert med likegyldighetens mørtel.

En dag de prøvde å ta på hverandre, fant de bare et ugjennomtrengelig stengsel.
Og i det de vek tilbake for den kalde steinen,
trakk de seg begge vekk fra en fremmed.

For når kjærligheten dør, skjer det ikke i kampens hete..
Ei heller når lidenskapen mister sin brann.
Den trekker sitt siste skjelvende sukk, ved foten av en mur som ble for høy,,,,,(ukjent)

Jeg har ofte lurt på hva det er som gjør at to mennesker, som i utgangspunktet elsker hverandre og ønsker å dele livet sammen, ikke får det til å fungere.
Hvorfor blir denne ”muren” så høy, og umulig å forsere?
Den som gjør at vi ikke når inn til hverandre slik vi pleide, og som gjør at vi ser på samlivsbrudd som den eneste løsningen?
Hva er det som gjør at den som før var en hjertevenn, blir som en fremmed?
Og er det noe vi kan gjøre, som hindrer at denne muren bygges opp?
Det skal jeg prøve å si noe om fremover.

”Tilslutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt, eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere selv er kalt til å få velsignelse!” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter