Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Ingen har klappet meg på skulderen og sagt de er glad i meg”


Han er bare 15 år.
Nå satt han på tiltalebenken i Tingretten for en rekke lovbrudd. Han har vært inn og ut av en rekke institusjoner under barnevernets tilsyn. Og rent matrielt led han ingen nød. Men det som sto som dirrende igjen i rettsalen etter at dommen var falt, og han fikk sin rettferdige dom, var da han hadde boret sine øyne i dommeren og sa:
”Ingen har klappet meg på skulderen og sagt de er glad i meg!”

”Hvorfor er det så vanskelig?”

Vi trenger alle å høre det.
Igjen, og igjen.
Og det holder ikke, som ektemannen sa da kona klagde på at han aldri sa han var glad i henne, at: ”Jeg fortalte deg det da vi giftet oss for over 30 år siden. Og hvis det skjer noen forandringer på den fronten, skal du være den første som får vite det!”
Her trengs daglig påfyll!
Men hvis det er slik, hvorfor er det ofte da så vanskelig å få sagt det?
Jeg synes Bjørn Eidsvåg har ett godt poeng når han synger:

Tenk om eg hadde turt å sei. At eg like deg svinaktig godt.
Tenk om eg hadde turt å sei. At eg syns du e feiande flott.
Tenk om eg hadde turt å sei. Kor flink eg synes du e.
Tenk om eg hadde turt å sei. Koss eg nyte å sjå deg le.
Men istedenfor så sitte eg her, og prate tull og tøys om vind, og vær.
Det e fint at det e sol, og at det ikkje snør, men at du varme meg meir enn det sola gjør.
Det nevne eg ikkje med ett ord.
For frykten for å skjemma meg ut, e så stor.

For tragediene i livet oppstår, når noen går gjennom livet og aldri får høre det.
Det er en kamp jeg mener det er verdt å skjemme seg ut for!
Et lite ord, et vennlig smil, et åpent sinn i møte med dem vi treffer, kan så absolutt gjøre enn forskjell.
Her tror jeg alle gode krefter må dra i lag, og være overbærende med hverandres forskjellige måter å bidra på.
Måtte ingen av denne spaltens lesere, si som Ingmar Bergman i Scener fra et ekteskap: ”Noen ganger sørger jeg over at jeg ikke har elsket et eneste menneske. Jeg tror ikke at jeg noen gang har elsket heller”

Hvorfor?

En svak summing høres mellom benkene.
Den hvite kista står midt i rommet.
Blomster til hans ære taler.
Naboene sier de har mistet kjekk gutt, som spredte glede i nabolaget.
Læreren fortalte om en pliktoppfyllende, og høflig elev som hele klassen satte pris på.
Venner fortalte om en de kunne stole på, og som alltid stilte opp.
Foreldrene har mistet en sønn, som de elsket over alt.
Alle var glade i ham.
Alle savnet ham.
Hvorfor fikk han ikke vite dette før han tok sitt eget liv,,?

 

”Derfor skylder også vi å elske hverandre, fordi Han har elsket oss først” Bibelen

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter