Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Opplevelser er ikke først og fremst til for å plukkes fra hverandre,
og studeres under mikroskop. De er gitt oss som et fingeravtrykk
fra den evige verden, for at vi skal løfte blikket.”
- Del 2 -


Året er 1997. Vi befinner oss på slottet, på den årlige utdelingen av Kongens fortjenestemedalje. Aldri før har denne, da over 90 årige, utdelingen skjedd til en av de omreisende.
En mann som har vært uteligger, og sittet i fengsel i til sammen 15 år av sitt liv.
Han er utvist på livstid fra Sverige pga alle lovbruddene.
Så hva er det som hadde hendt, som nå gjør at denne mannen kan motta denne hedersbevisningen?.

”En omreisende fyllefant”

Vi går tilbake til midten av 70 tallet. Ludvik har prøvd og få seg et ”normalt”liv, vekk fra all reisingen, og ulovlighetene som ofte fulgte med omstreiferlivet. Han har giftet seg, fått seg arbeid, og har nå også to små barn å forsørge.
Men han fikser det bare ikke, og pengene som kommer inn, blir brukt opp på hest og brennevin.
Nå sitter han på loftet, og skal gjøre slutt på nøden, en gang for alle. Nede på kjøkkenet sitter kona Lise, klar med skilsmisse papirene. Hun har også gitt opp.
Ludvik setter hagla i munnen, og fingeren på avtrekkeren.
Men idet han skal trykke av, er det som om en usynlig hånd dytter hagla til side, og skuddet går rett i veggen.
Lise blir overrasket når hun ser Ludvik komme sjanglende ned trappa, da hun var sikker på at nå var det slutt. De prater litt sammen, og bestemmer seg for å dra til Ludviks mor dagen etter, for å snakke om situasjonen de er kommet i.
Da de kommer dit dagen etter, står Ludviks mor på trappen, og er oppskjørtet
”Hva var det som skjedde i går på formiddagen? ”
Og så forteller hun: ”Jeg var alene på kjøkkenet, da jeg hørte en stemme som sa: Nå må du be for`n Ludvik, for nå er det alvor! Så jeg falt ned på kne, og ropte til Gud for deg, Ludvik”

”En ny start”

Preget av alvoret i situasjonen, skjønner Ludvik at han nå har fått en sjanse til. Denne kvelden blir de med på et kristent møte, bøyer kne, og ber Jesus ta over i sitt livs seilas. De har kullseilet, og misslyktes.
Men kanskje det ennå er håp?

Lise og Ludvik blir der og da fullstendig løst fra sin alkohol trang, og får på alle måter en ny start.
Etter noen år, der de får være til hjelp for mange svirebrødre, starter de i 1984 det første av sentrene, som skal få navnet Evangeliesentret.

”Snart 30 år er gått”

Titusener av mennesker i Norge har i dag fått et bedre liv, pga arbeidet som Lise, og Ludvik startet. Undersøkelser viser at over 70% av alle som har vært på senter, har fått et bedre liv. Deres motto er : ”Ennå er det håp!”
I dag har de 300 behandlingsplasser, en bibelskole, og en vg skole.
Hvilke ringvirkninger dette har hatt på det norske samfunn, aner bare noen av de som har fått hjelp til et liv i rusfrihet, og deres familier og nære.
Men hva om Ludvik hadde lyktes med å ta sitt liv, denne formiddagen for over 30 år siden? Og hva om mor Valentin ikke hadde bedt?
Jeg skjønner ikke alt som skjer mellom himmel, og jord.
Og noen historier kan være av den sorten det er vanskelig å tro på.
Noen mener Ludviks er en slik.
Og da vil jeg bare avslutte med hans egne ord, sagt i forbindelse med besøket på slottet.
“De var der alle sammen da jeg fikk medaljen av kongen. Midt blant dem var jeg, en gammal fyllik! Det var nesten ikke til å tro.”

 

”Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri” Jesus

Epilog: Ludvik døde i 2004, og Evangelisenteret ledes nå av hans elste datter, og kona Lise er fortsatt med i arbeidet.

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter