Forside Pastoresn hjorne Visjonen Trosgrunnlag Misjons arbeide Kontakt oss

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

pastorens hjørne

”Opplevelser er ikke først og fremst til for å plukkes fra hverandre og
studeres under mikroskop. De er gitt oss som et fingeravtrykk fra
den evige verden, for at vi skal løfte blikket.”
- Del 1 -

Det er en del år siden jeg møtte ham for første gang. Ifølge ham selv, var han erklært ateist, så han trodde ikke på at det fantes noen Gud.
Og selv om livet stort sett består av prosesser, husker jeg godt den helgen hans livssyn forandret retning. Det hadde ikke noe med meg å gjøre, men jeg fikk på et vis være et vitne til det som skjedde. For det var ”noe” uforklarlig i atmosfæren, og jeg kjente hvordan mitt hjerte smeltet på et vis, mens tårene bare rant og rant.
Dyrebart.
Selv uttalte han det slik:” Jeg hadde satt en jerndør foran hjertet mitt, og boltret den. Men Gud røsket døren av hengslene, og bare gikk inn. Forstå det den som kan.”
Han ble aldri den samme, etter den helgen.

”Det finnes trolig ingen Gud. Så slutt å bekymre deg, og gled deg over livet,” er budskapet den kjente ateisten Richard Dawkins har blåst opp stort på busser i England.
Sjansen for at han tar feil angående Gud, er absolutt til stede.
Angående bekymring og glede rundt disse ting, får hver og en av oss gjøre opp sin mening.

Han var en av etterkrigstidens mest forhatte mennesker. Han hadde, i en svært vanskelig tid for vårt land, tatt et valg som i ettertid ble skjebnesvangert. Men det hadde han ingen anelse om den gang. Han var ”bare ung og dum,” som han sa.
Men han skulle få sin straff.
Han ble satt i varetekt.
Etter okkupasjonen var det ingen nåde og få, eller formildende omstedigheter.
Han ble slått, og sparket.
Hvordan kunne han gjøre dette mot vårt land og folk?
Midt i den verste fornedrelsen, skammen, og de hånlige kommentarene, hadde han en opplevelse, alene på cella.

”Med ett var det som om hele cella hans ble opplyst, og han fikk en fantastisk følelse, som han aldri noen gang tidligere hadde kjent. Cella ble fylt med en vidunderlig fred, og han ble oppstemt og glad inni seg. Det var som om noen kom bort og la hendene sine forsiktig på skuldrene hans. Han var ikke i tvil om at det måtte være Gud, som hans bestemor hadde fortalt så mye om. Opplevelsen var så sterk at den satt i ham i flere måneder.”
Og selv om soldatene forsatte sin trakassering, var noe forandret i hans indre.
Freden og gleden over det han denne tiden opplevde i den mørke cella, kunne ingen ta fra ham, og den ble med ham livet ut.

 

”For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskesjeler, men for å redde” Jesus

Tilbake til arkivenTilbake til Forside


 

Fosen Kristne Senter